Endelig kan jeg puste lettet ut. Fremtidige skolearbeid er lagt på hyllen, og jeg kan nyte stillheten rundt meg. Smilet er tilbake, dagene nytes og musikken ligger tett i sjelen. Vi har da alle perioder hvor ikke alt er fryd og gammen? Takk gud for at min endelig er over..
Starten på pakking av saker er i gang, og begynnelsen på et nytt liv er i ferd med å innta sin plass. Ikke minst står den nye iMacen min står godt plassert i den nåværende leilighetens fineste krok, ved vinduet, hvor jeg kan titte på alle fine og rare skapninger som tusler forbi.
Jeg gjemmer hodet mellom bena og klamrer meg fast til all lyd forsvinner. Jeg er borte, ingen kan se meg. Blodet strømmer raskt til hjernen og pulsen slår raskere. Bena tripper mot gulvflaten. Raskt. Hardere. Jeg tramper. Sett meg fri.
Jeg kan kjenne den tunge pusten din mellom skulderbladene mine. Dype åndedrag. Armene dine er knyttet rundt kroppen min, og jeg føler meg så liten og trygg. Utenfor daler snøen over åkrene og kulden har spredt seg. Tærne mine er kalde, men du gir meg varmen jeg trenger. En liten rykning og du våkner. Stryker fingrene dine forsiktig langs kroppen min. Jeg fryser, men jeg er varm. Det er du som gjør det. Du får meg til å rødme av en kort setning, og får meg til å gråte når du sier farvel. Vær hos meg. Bli hos meg. Hold rundt meg og gi meg varmen din. Fine, fine du.
Aldri før har jeg satt så pris på at våren nærmer seg. Fuglekvitter om morgenen og et lysskimt gjennom vidusruten er hva jeg vil våke opp til. Tørr astfalt, varme i luften og tynne jakker. Åh, så fint det skal bli. Våren gir meg inspirasjon, og jeg kjenner lysten etter å vise kreativitet gjennom alt jeg gjør. Det kribler i kroppen. Jeg vil ut. Løpe gjennom åkre med min kjæres hånd knyttet til min. Jeg vil synge høyt og le av meg selv til pusten tar meg. Våren er min kilde til lykke. Den kalde, dystre vinteren med glatt flate nærmer seg slutten, og en ny, varmere tid er i vente. En tid med skole, planlegging og hardt arbeid. Men så lenge våren er her, gjør det ingenting. Jeg smiler, andre rundt meg smiler.
Tiden flyter rundt meg disse dager. Mye arbeid blir gjort i løpet av kort tid, og inspirasjon spirer i sjelen. Jeg liker å lære nye ting om det jeg interesserer meg for, og erfaring trenger seg på etter innholdsrike og interessante timer med lærestoff!
Etter en kort helg hjemme i blomsterbyen, er jeg tilbake på skolebenken i Oslo. Jeg liker skolen, og jeg liker å arbeide med illustrasjoner etter skoletid. Aldri hadde jeg trodd at moteillustrasjon skulle være så vanskelig. Gøy er det hvertfall.
Mennesker fasinerer meg, irriterer meg og gleder meg. Rundt meg ligger de med øyne lukket og med hodene lent mot vindusruten. Vanligvis hater jeg å sitte på lange bussturer. Det er altfor varmt, eller altfor kaldt, lukter vondt, og kroppen beveger seg lite. Sitterau deluxe. Nå er det bare halvannen time til jeg ser de fineste personene jeg vet om, og ingenting er vel bedre enn det. Deilig hjemmelaget mat, et varmt hjem og god seng er hva som venter på meg i Kristiansand. Andre kan si hva de vil, men ingen by er finere enn byen der jeg tilbrakte de første tjue årene av mitt liv. Selvom det bare har gått tre måneder, kan jeg trygt si at jeg lengter hjem til der man vet hvem de fleste er. Der hvor man kan gå gatelangs om natten uten å være redd noe skal skje. Der hvor man spiser de beste rekene på bryggekanten og drikker godsaker til kvalmen slår oss. Der hvor ingen sommer er mer vakker. Blomsterbyen. Hvor du er fin!
Du min mamma. Du min pappa. Dere som alltid har gitt meg det jeg trenger. Omsorg, kjærlighet og glede. Det er utenkelig hva jeg skulle gjort uten dere ved min side gjennom tjue år. Tjue år med familieopplevelser, reiser, oppturer og nedturer. Dere har vist meg veien til der jeg er i dag, og formet personligheten til den versjonen jeg er av meg selv. Alltid har jeg vært velkommen hos dere, fått støtte til hva enn det skulle være, og kunne snakke med dere til alle døgnets tider. Gud, hvor fantastisk familie jeg har. Hadde bare ord kunne beskrive dere og smilene dere gir meg. Foreldre som alltid er der, en onkel jeg finner trygghet hos, og ei søster man savner til alle døgnets tider. Hvor et fint liv dere har gitt meg!
Mamma. Ei mor som gir meg all grunn til å smile. Ei mor som alltid elsker meg for den personen jeg er. Du er den vakreste kvinnen jeg vet om.
En onkel som står meg like nært som mor og far. Når du ler, ler jeg. For en fin mann du er!
Søster. en søster som vet hvordan jeg har det, uten at jeg trenger å si noe. Ei søster man lekte og kranglet med som liten, men som er min beste venn den dag i dag.
Pappa. En far som alltid holder meg trygg. En far som gir meg all den kjærligheten han eier, og som forteller hvor mye han savner meg. åh, hvor god du er!
Jeg kjenner sommerfuglene spre sine fargerike vinger i magen min. Bena tripper etter å løpe de lange milene hjem til Kristiansand. Men nå er det ikke lenge igjen. Jeg teller ned timer. Timer til jeg ser dere igjen...tjueseks-tjuefem-tjuefire timer...
